Det mørke loftet

Loftet er skummelt, mørkt og kaldt
Jeg tør ikke lenger gå opp
Og verst av alt
Jeg tror loftet også bor i min kropp

Det som er der oppe tør jeg ikke snakke om
Ikke til noen
Over tid bygges sprekker som
sakte ødelegger roen

En dag siger kulden fra loftet ned
Og tar over hvert eneste rom
Jeg klarer ikke gjemme meg noe sted
Og jeg rister og skjelver til jeg nesten er tom

En venn finner meg og spør
«Skal vi gå opp på loftet sammen?»
Kroppen kjemper og jeg tror jeg dør
jeg klarer ikke lenger skjule skammen

Oppe på loftet skrur vi lyset på
Det er ingenting der nå
Loftet som var skummelt, mørkt og kaldt
Har blitt plassen jeg frykter minst av alt.